Spørsmål og svar
Les teksten og velg riktig svaralternativ.
1. Hvem er jeg-personen (fortelleren) i teksten Fru M.?
2. Hva slags bolig har jeg-personen?
3. Hva kommer Fru M. til jeg-personen med to ganger i uka?
4. Hvordan kommer Fru M. seg inn i leiligheten til jeg-personen.
5. Hvordan hadde jeg-personen slått kneet sitt?
6. Hvor lang tid hadde han vondt i kneet?
7. Hvem sammenlikner Fru M. jeg-personen med?
8. Hva kunne Fru M. lese i håndflaten til jeg-personen?
Dikt
Nord
Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammevirvel, sommernattens mirakel.
Gå mot vinden, klyv berg.
Se mot nord.
Oftere
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.
Hva har dette diktet med familie og fritid å gjøre?
Snakk inn og send til lærer.
Du kan ikke levere oppgaven fordi aktivt kurs ikke er satt. Gå til velkomstsiden og benytt lenken med navnet på kurset for å sette det aktivt.
Diktet "Nord" er fra diktsamlingen "Nattåpent" av Rolf Jacobsen. Foto: Barbro Wilson Hagen (privat)
Preposisjonsfraser
Bruk preposisjonsfrasene i setningene under.
Finn ut hvilken frase som passer best i hver enkelt setning, og skriv den inn. Hver frase kan bare brukes én gang:
ta ansvar for – var villig til – sørge for – var enige om – vist interesse for – har lyst til – har trening i – viser forståelse for – har kjennskap til – var bekymret for
Robert sier at han å sette opp telt på grunn av
at han var i speideren som gutt.
Han hadde aldri tidligere teltliv.
Alle at de skulle gå tur i skogen.
Kan du mat og drikke på turen?
Både Yasamin og Robert følte at de måtte mormor.
Spesielt Yasamin situasjonen til mormor.
Hun hadde mest lyst til at de skulle bo sammen, men det var ikke Robert .
Sett komma på riktig plass.
Komma (,)
Komma er et pausetegn som er viktig for å forstå innholdet i teksten. Vi bruker:
Eksempelsetninger
Setninger vi kan bruke i forbindelse med turer og friluftsliv.
Video
Synonymer
Skriftlig oppgave
Påstand I Norge må mange eldre flytte til institusjon når de ikke klarer seg selv lenger. Ingen forventer at barna skal stille opp og ta seg av dem. |
No read access to 8ffdea5a-9019-4d9d-a3cd-9ce1161aa8daSkriv og send til lærer.
Du kan ikke levere oppgaven fordi aktivt kurs ikke er satt. Gå til velkomstsiden og benytt lenken med navnet på kurset for å sette det aktivt.
En skjønnlitterær tekst
frum01.mp3
En av de få som vet at jeg ennå er til, er fru M. i hjørnebutikken. To ganger i uken kommer hun med det jeg trenger for å leve, hun forbærer seg ikke. Det er sjelden jeg ser henne, for hun har fått nøkkel til leiligheten og setter varene innenfor døren, det er best slik, på den måten beskytter vi oss selv og hverandre og opprettholder et fredelig, nær sagt vennskapelig forhold.
frum02.mp3
Men en gang jeg hørte henne låse seg inn, måtte jeg rope på henne. Jeg hadde falt og slått kneet og klarte ikke å komme meg bort til divanen. Det var heldigvis en av de dagene hun kom med varer, så jeg behøvde ikke å vente i mer enn fire timer. Da ropte jeg på henne. Hun ville straks hente lege, det var godt ment, det er bare den nærmeste familie som henter lege av vrangvilje, når de vil kvitte seg med gamle mennesker. Jeg forklarte henne alt som behøvdes om sykehus og gamlehjem uten retur, og det barmhjertige mennesket la på et omslag. Så laget hun tre smørbrød som hun satte på et bord ved sengen, sammen med en karaffel vann. Til slutt kom hun med en gammel melkemugge hun fant på kjøkkenet, "i tilfelle De må," som hun uttrykte det.
frum03.mp3
Så gikk hun. Utpå kvelden spiste jeg det ene smørbrødet, og mens jeg holdt på med det, kom hun og så til meg. Det var så uventet, jeg må innrømme at følelsene løp av med meg, og jeg sa: "For et godt menneske De er." "Så så," svarte hun bare og begynte å skifte omslag på kneet. "Dette skal nok gå bra," sa hun og fortsatte: "Så De vil ikke på gamlehjem. De vet vel forresten at det ikke heter gamlehjem lenger, men aldershjem." Det lo vi godt av begge to, stemningen ble nesten opprømt, det er en stor glede å treffe mennesker med humor.
frum04.mp3
Benet var vondt i nesten en uke, og hun kom og så til meg hver dag. Den siste dagen sa jeg: "Nå er jeg bra igjen, takket være Dem." "Nå må De ikke bli høytidelig", avbrøt hun, "alt har gått akkurat som det skulle." Det siste måtte jeg jo gi henne rett i, men jeg insisterte på at uten henne kunne livet mitt ha tatt en ulykkelig vending. "Å, De ville alltids klart Dem," svarte hun, "De har så mye stahet i Dem. Jeg hadde en far som liknet på Dem, så jeg vet hva jeg snakker om."
Jeg syntes nok hun trakk slutninger på et noe spinkelt grunnlag, hun kjente meg jo ikke, men jeg ville ikke virke irettesettende, så jeg sa bare: "Jeg er redd De har for høye tanker om meg." "Å nei da," svarte hun, "De skulle bare kjent ham, han var en svært egenrådig og vanskelig mann." Hun sa det i fullt alvor, jeg må innrømme at jeg ble imponert, jeg hadde lyst til å le av glede, men jeg holdt meg alvorlig og sa: "Ja visst. Ble Deres far også svært gammel?" "Å ja, svært gammel. Han snakket stadig nedsettende om livet, men jeg vet ingen som strittet mer imot å oppgi det." Det kunne jeg trygt smile av, det var befriende, jeg smålo til og med, det gjorde hun også.
frum05.mp3
"De er vel også sånn," sa hun, og så spurte hun impulsivt om hun kunne få lese meg i hånden. Jeg rakte henne den ene, jeg husker ikke hvilken, men det var den andre hun ville ha. Hun gransket den en stund, så smilte hun og sa: "Var det ikke det jeg tenkte, De skulle vært død for lenge siden."
Tekst: Kjell Askildsen
Foto: ScanStockPhoto
Ord i setninger
Informasjonstekst
De eldre ønsker å ha en god alderdom. De vil helst bo nær familie og venner, og samtidig kunne få servicetilbud utenfor boligen, som helsetjenester, butikker, kaféer og rekreasjonsområder.
Kommunene har ansvar for å legge til rette for at de eldre skal kunne greie seg i sitt eget hjem så lenge de ønsker det. De viktigste tiltakene for å oppnå dette, er hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Det er bestemt i kommunehelsetjenesteloven. En slik tjeneste skal finnes i alle landets kommuner. Eldreomsorgen har store utfordringer i årene som kommer, fordi antall eldre vil øke.
Kommunens planlegging har stor betydning for om eldre kan bli boende i sin egen bolig. Forskning viser at mennesker som mangler tilhørighet, føler seg ensomme. Da blir vi lettere syke. Derfor vil det være forebyggende om de eldre får hjelp til å komme seg ut blant andre mennesker.
Det trengs ulike boformer eldre, alt etter egne ønsker, økonomi og helsetilstand. Opphold i institusjon er frivillig. Seviceboliger er beregnet for eldre som kan klare personlig stell og hygiene. Sykehjem er et tilbud til eldre som trenger mer pleie enn de kan få i sitt eget hjem eller servicebolig. Dagplass i sykehjem er for dem som kan klare seg hjemme om nettene og i helgene. Korttids-opphold i sykehjem er tilbud om tidsbegrenset opphold for å trene seg opp etter skade eller sykdom.
Undersøkelser viser at 50 prosent av de spurte svarer at de er villige til å flytte inn i en mer tilgjengelig bolig om de skulle få større behov for hjelp. Det er stor interesse for bofellesskap, felleslokaler og service for eldre. 4 av 10 eldre sier de har planer om å etablere bofellesskap med venner. Omsorgsteknologi vil bli viktigere for både friske og syke eldre i framtiden.
Video om hvordan det er å jobbe på et sykehjem
Hvilken boform mener du er best for eldre mennesker?
Foto: Dreamstime
Sett inn riktig ord.
Velg riktig ord slik at setningene får mening.
Yasamin går og moren sin. Hun bor alene i en leilighet og begynner å få . Yasamin har dårlig samvittighet og vet at i morens kultur er det vanlig at de eldre familien til ett av barna sine.
Robert forstår Yasamin og bekymringer. Men han sier at det er umulig for dem å ha mor hos dem. De har faste jobber begge to, og på fritiden er de svært barna og deres aktiviteter.
Robert heller at de kontakter kommunen og spør om det er mulig å hjemmehjelp. Da vil det komme en hjemmehjelper én gang i uka og handling, rengjøring og samtale. Aller helst vil de at mor skal få en plass i en omsorgsbolig.
For Yasamin er det at mor skal flytte på sykehjem. Hun synes det virker som de eldre der sitter mye på rommene sine og er ensomme. Men hun at dersom mor sier ja, så skal de søke om hjemmehjelp til henne.
Dialog
Yasamin: Du Robert, på turen i dag gikk jeg og tenkte på om det er noe mer vi kan gjøre for å hjelpe mor. Jeg er bekymret for henne. Hun bor alene og begynner å bli gammel nå. I tillegg har hun dårlig helse.
Robert: Ja, kanskje vi skal hjelpe henne med å søke om hjemmehjelp. De kan komme og rengjøre leiligheten og snakke med henne en gang i blant. Det finnes mange slike ordninger.
Yasamin: I min kultur er det vanlig at barna tar seg av foreldrene sine. Jeg føler på at vi skulle hatt henne nærmere oss, ja, aller helst at hun hadde bodd her i huset vårt. De gamle fortjener virkelig å ha det godt, så mye som de har slitt.
Robert: Du vet at det ikke er noen god løsning at hun bor sammen med oss. Vi har våre faste jobber, og barna er på skole og barnehage, og fritiden bruker vi stort sett til barnas aktiviteter. Dessuten vil hun helst bo i leiligheten sin og klare seg selv.
Yasamin: Jeg vil i alle fall ikke at min mor skal komme på sykehjem. Det ser så trist ut å sitte alene på et rom. Da skulle jeg heller ønske at hun fikk komme til en omsorgsbolig. Der er det flere sevicetilbud og andre som er i samme situasjon, som hun kan være sammen med. Det hadde vært mye bedre for henne.
Robert: Ja, selv om Norge er en såkalt velferdsstat, er det mange gamle som ikke har det så bra som de fortjener. Vi må være flinkere til å besøke henne. Vi kan undersøke i kommunen om hun kan få en ordning med hjemmehjelp én gang i uka til rengjøring, handling og personlig stell.
Yasamin: Vi kan foreslå dette for henne når vi besøker henne i dag. Men kjenner jeg henne rett, vil hun ikke ta imot hjelp fra kommunen. Kan vi ikke samtidig undersøke om kommunen har en omsorgsbolig med servicetilbud som hun kan flytte inn i? Der ville hun i hvert fall slippe å være så mye alene.
Robert: Ja, jeg er enig i at det ville vært en god løsning for henne. Hvis hun er enig, kan jeg ringe kommunen i morgen og spørre om de kan hjelpe oss med å finne en løsning.
Ensomhet
Ensomhet, sier du. Det
er greit med litt
ensomhet bare det ikke
blir for mye. Da åpner jeg døren
og roper ut i natten: kom inn
kom inn - her er ensomhet nok
for to! Ja for fire! Og
på riktig ille dager brøler
jeg: her er ensomhet nok
for et helt orkester!
Tekst "Ensomhet": Arild Nyquist
Foto og illustrasjon: Dreamstime
Lytteforståelse
Lytt og klikk på rett bilde.
Hør på samtalene, og klikk på riktig bilde.
(Hvis du har riktig svar, får tallet grønn ramme, treffer du ikke kan du prøve igjen.)
Foto 1 og 2: ScanStockPhoto - Foto 3, 4 og 6: Dreamstime, Foto 5: Yaymicro
Skriftlig oppgave
Svar på spørsmålene og send til lærer.
1. Nevn to aktiviteter der kvinner er mer aktive enn menn.
2. Nevn to aktiviteter der menn er mer aktive enn kvinner.
3. Hvor mange prosent av kvinner og menn har vært på en kort skitur i skogen eller på fjellet?
4. I hvilke to aktiviteter er menn mest aktive sammenliknet med kvinner?
5. Hvor mange prosent av befolkningen har vært på en lengre fottur i skogen eller på fjellet?
Statistikk
Nordmenn liker å si at de er aktive friluftsmennesker. Grafen under viser tall fra 2014 over hvilke aktiviteter nordmenn over 16 år deltok i. De mest populære friluftsaktivitetene var korte spaserturer og kortere fotturer i skog og fjell.
85 prosent av befolkningen oppga at de hadde vært på en kort spasertur, og 80 prosent hadde vært på en kort fottur i skogen eller på fjellet.
Halvparten av befolkningen hadde vært på lengre fotturer. Nordmenn er også glade i å gå på ski. 39 prosent svarer at de hadde gått på en kortere skitur i skogen eller på fjellet, og 25 prosent hadde vært på en lengre tur med ski på beina.
Foto: ScanStockPhoto
Graf: SSB (www.ssb.no)
Synonymer
Norges største turistorganisasjon
Den Norske Turistforening (DNT), som er Norges største turistorganisasjon, ble stiftet i 1868. I dag har DNT over 250 000 medlemmer fordelt over hele landet.
DNT har 500 hytter der medlemmer og ikke-medlemmer kan overnatte når de går turer i fjellet. Noen hytter er selvbetjente, andre ikke.
DNT gjør en stor innsats med å merke ruter for de turgående. Til sammen merker de rundt 20 000 km sommerruter og rundt 5 000 km vinterruter. Et fast kjennetegn på DNTs ruter er en stor T malt på steiner og trær der hvor rutene går.
DNT arbeider for at barn skal oppleve naturen og fjellet på en positiv måte sammen med sine foresatte. De har opprettet Barnas Turlag der barn mellom 0 og 12 år kan være medlemmer. De mange lokallagene av Barnas Turlag arrangerer turer både i nærområdet der du bor, og på fjellet. Eksempler på slike turer er lavvo- og hytteturer, fisketurer og klatreturer. Her kan familier treffe andre barn og foreldre og få felles opplevelser, der lek, glede, fantasi og spenning er viktigere enn å gå langt.
10 tips til foreldre som planlegger å gå tur med barn. 1. Sørg for en god start! Pakk sekken i god tid, helst kvelden før. 2. Ta gjerne med noen gode venner med barn på samme alder. 3. Selg inn turidéen din til barna – vær entusiastisk! 4. Ta med sunn og næringsrik mat og nok drikke. 5. Bestem dere for om målet med turen er å være ute og leke, eller om dere vil til en hytte, en fjelltopp eller et annet turmål. 6. Snakk om de positive turopplevelsene både underveis og etter turer. 7. Vær med på leken når dere er ute. 8. Lek og samtaler i naturen skaper nærhet og god kontakt mellom barn og voksne. 9. Kle deg godt og praktisk selv også. Voksne som fryser, er dårlig turselskap for barn. 10. Husk å kle av barna hvis de blir for varme. Den Norske Turistforening |
Video: DNT (Den Norske Turistforening)
Foto: Yaymicro
Allemannsretten
Allemannsretten er en rett som alle i Norge har til å ferdes på en annen persons eiendom. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir oss mange muligheter. Vi kan både ferdes og overnatte i naturen og høste av den.
Rettigheter og plikter når du ferdes i utmark
Retten til å ferdes fritt og oppholde seg der du ønsker i naturen, gjelder i utmark og på dyrket jord når marka er frosset eller snødekt. Det gjelder også i plantefelt, som også er utmark.
150 metersregelen
Overnatting under åpen himmel eller telting er tillatt i utmark, men ikke nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Skal du ligge mer enn to døgn på samme sted, må grunneieren gi tillatelse. Du kan likevel telte uten grunneiers samtykke, når dette skjer langt fra hus og på høyfjellet.
Når kan du ferdes over innmark?
Du kan ferdes til fots, på ski, med sykkel eller hest på stier og veier i innmark, hvis hensikten er å komme over til utmark. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy i utmark.
Vis hensyn, ikke skad naturen eller forstyrr unødig
Som bruker av allemannsretten har du også plikter. Husk å opptre hensynsfullt og varsomt så det ikke skjer skade eller ulempe for andre.
Alle må rydde opp etter seg og ikke etterlate stedet i en slik tilstand at det virker skjemmende.
Vær varsom med ild og respekter forbudet mot å tenne bål i eller i nærheten av skog i tiden 15. april til 15. september. De fleste steder kan du plukke bær, sopp og blomster, men noen sjeldne arter er fredet mot plukking. Det gjelder også spesielle regler for molteplukking i Nord-Norge. Uansett hvordan du ferdes, skal du vise hensyn og ikke skade eller unødig forstyrre husdyr, natur eller vilt.
Kilde tekst: Miljøstatus i Norge/Miljødirektoratet
Foto 1: ScanStockPhoto - Foto 2: Yaymicro
Språklige bilder fra dyreverdenen
Foto lam og makrell: ScanStochPhoto - Foto huggorm og hane: iStock - Foto ulv og hund: Dreamstime
Synonymer
Søndagsturen
Robert og Yasamin gjør noe som er typisk norsk. De går på søndagstur sammen med barna sine. Da er familien samlet, og de prater om det de ser, og barna lærer om naturen. Yasamin har allerede pakket en sekk med litt å spise og drikke. Det er alltid populært å spise ute i naturen. I dag har hun laget matpakke med brødskiver og varm kakao på termos. Appelsiner er også greit å ta med, og så er det viktig med litt sjokolade som premie til barna når de kommer fram til bestemmelsesstedet.
Robert: I dag har dere vært flinke til å gå. Nå setter vi oss og spiser maten vår og drikker kakao. Da får vi mer krefter til å gå tilbake.
Yasamin: Her er det fint å sitte. Nå skal vi se hva vi har i sekken. Her er maten! Her kakaoen! Det skal smake.
Sofia: Hvor langt har vi gått i dag, pappa?
Robert: Vi har gått langt. Tror det er over 2 kilometer fram, og da blir det 2 kilometer tilbake, altså 4 kilometer til sammen. Vent litt, så skal jeg få det nøyaktig på GPS. Ja, vi har faktisk gått 2,3 kilometer fra der vi startet. Det er kjempebra.
Jonas: Det var veldig gøy at vi så den store fuglen. Hvilken fugl var det pappa?
Robert: Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det var en ørn. Det er den største rovfuglen i landet.
Jonas: Er ørner farlige, pappa?
Robert: Nei, de er ikke farlige for oss mennesker. Men de kan stupe ned på bakken og angripe dyr. Ørner har lange, kraftige klør
og er veldig sterke og flinke til å fly.
Sofia: Jeg likte best maurtua med alle maurene som bodde der. På skolen har vi lært at i Norge har de et uttrykk som heter "å være flittig som en maur".
Yasamin: Nå kommer premien. Først får dere en halv appelsin hver, og etterpå får dere sjokolade. Nå har vi det koselig. I dag er det fint vær, og vi kan sitte her på toppen og nyte utsikten. Hvis dere vil, så kan dere klatre litt i trærne.
UT.no med turforslag i hele Norge
Foto av ørn: ScanStochPhoto