1. Samtale ved frokostbordet

Yasamin og Robert snakker om hva som skal skje denne dagen.

Ved frokostbordet 3.jpg

Yasamin: I dag blir det en travel dag, for rett etter jobben skal vi møte en rådgiver fra banken og snakke om kjøp av ny bolig. Godt at naboene ser til ungene våre.

Robert: Ja, jeg ser fram til dette uformelle møtet, for vi får vel en skikkelig gjennomgang av økonomien vår og hva vi kan få låne i banken til ny bolig. Alternativet er at vi fortsetter å leie bolig og sparer mer penger. Jeg er veldig spent på hva rådgiveren vil si. Tenk om vi får låne så mye at vi kan kjøpe oss en egen bolig. Det har alltid vært min drøm.

Yasamin: Ja, det hadde vært fint. Jeg har ikke lyst til å låne så mye at vi får økonomiske problemer, men vi kan sikkert leve billigere enn vi gjør nå. Jeg tenker på matvanene våre og de dyre ferieturene. Og kanskje jeg må vente med å ta videreutdanning. Vi trenger jo to inntekter hvis vi tar opp et boliglån.

Robert: Når vi leier, slipper vi jo å tenke på vedlikehold av huset. Det er mye arbeid å holde et hus ved like. Jeg skal snakke mer med noen på jobben. Der er det noen som har kjøpt hus og bruker alt det de har av tid og penger, på å pusse opp. Men det er dyrt å leie. Den eneste som tjener på det, er utleieren.

Yasamin: Hvis vi kjøper oss et eget hus, kan vi kanskje leie ut et rom? Da får vi litt ekstra inntekt. Men da må vi kanskje kjøpe et litt større hus?

Robert: Ja, det kan være en mulighet. Vi får nevne det for rådgiveren vår i dag. Jeg synes vi har vært flinke til å spare penger, og de sparepengene hjelper oss til å få større lån. Vi får snakke med kollegaene våre om hvordan vi kan leve litt billigere. Mange av dem har store boliglån, så de har en viss erfaring med å snu på skillingen.

Yasamin: Ja, det må vi gjøre. Vi må forklare barna våre at det er dyrt å kjøpe hus, slik at de skjønner at det ikke bare er å kjøpe og kjøpe. Har du gjort klar alle papirene vi skal ha med i banken?

Robert: Ja, jeg har tatt kopi av selvangivelsene våre og lønnsslippene våre fra siste måned. Banken vet jo hva vi har av penger. Dessuten har jeg laget en oversikt over de faste utgiftene våre. Med de opplysningene finner nok rådgiveren vår ut hvor stort banklån vi kan betjene. Det gjelder å holde hodet kaldt og ikke la seg lokke til å gape over for mye.

Yasamin: Jeg er veldig spent på dette møtet.

Robert: Det går nok bra. Jeg er ganske optimistisk.


Foto: Ingfrid Andersen, Fagbokforlaget