Samtale mellom Robert og Yasamin
Yasamin: Ja, nå er uka i gang. Hvordan har du hatt det på jobben i dag da, Robert?
Robert: Jo da, greit nok. Vi begynner alltid uka med personalmøte. Er det typisk norsk å elske møter?
Yasamin: Tja, det er mange møter på min jobb også, men det er jo viktig å snakke sammen.
Robert: Enig i det, men ofte føler jeg at det blir for mye demokrati på arbeidsplassen. Det er ikke alltid lett å vite hva sjefen egentlig mener, for han sier det ikke alltid. Han prøver å være høflig og ikke si rett ut at noen gjør noe feil. Han vil ikke gi kommandoer heller. Han spør for eksempel om vi vil gjøre noe, mens han egentlig mener at vi skal gjøre det. Han kan også be meg se på noe, og da mener han også at jeg skal gjøre jobben. Det er litt vanskelig, synes jeg, for da må jeg tolke det han sier, hele tida. Det hadde vært lettere hvis jeg bare hadde fått beskjed om å gjøre noe. Skal ikke sjefer bestemme da?
Yasamin: Jo, sånn er det på min jobb også, men vi har jo respekt for sjefen selv om hun ikke er autoritær. Flat struktur og frihet under ansvar, kaller de det. Det er typisk for det norske arbeidslivet. Det er litt annerledes enn det vi er vant til fra før, Robert.
Robert: Vet du hva folk sa da sjefen opplyste om at kantina ble stengt denne uka? De protesterte og sa at de ikke fant seg i det. Det går ikke an å si sånt til sjefen. Det endte opp med at bedriften måtte finne et ledig kontor til pauserom og kjøpe inn mat til alle.
Yasamin: Dere er jammen heldige. Men jeg har hørt at det viktig å være med å bestemme. De forventer at vi skal si vår mening, og det er i hvert fall viktig å si fra hvis du ikke forstår, eller hvis det er noen problemer. Vi kan ikke ha arbeidstakere som sier ja til alt, og så ikke gjør jobben likevel.
Robert: Nei, selvfølgelig. Det er kjempeviktig å si nei hvis det er en oppgave du ikke klarer, eller noe du ikke kommer til å gjøre. Og hvis du ikke forstår hva du skal gjøre, må du si fra. Det er ikke uhøflig.
Hva tenker du om det Robert og Yasamin snakker om her?