12. Hvordan skal det gå med mormor

Yasamin: Du Robert, på turen i dag gikk jeg og tenkte på om det er noe mer vi kan gjøre for å hjelpe mor. Jeg er bekymret for henne. Hun bor alene og begynner å bli gammel nå. I tillegg har hun dårlig helse.

Robert: Ja, kanskje vi skal hjelpe henne med å søke om hjemmehjelp. De kan komme og rengjøre leiligheten og snakke med henne en gang i blant. Det finnes mange slike ordninger.

Yasamin: I min kultur er det vanlig at barna tar seg av foreldrene sine. Jeg føler på at vi skulle hatt henne nærmere oss, ja, aller helst at hun hadde bodd her i huset vårt. De gamle fortjener virkelig å ha det godt, så mye som de har slitt.

Robert: Du vet at det ikke er noen god løsning at hun bor sammen med oss. Vi har våre faste jobber, og barna er på skole og barnehage, og fritiden bruker vi stort sett til barnas aktiviteter. Dessuten vil hun helst bo i leiligheten sin og klare seg selv.

Yasamin: Jeg vil i alle fall ikke at min mor skal komme på sykehjem. Det ser så trist ut å sitte alene på et rom. Da skulle jeg heller ønske at hun fikk komme til en omsorgsbolig. Der er det flere sevicetilbud og andre som er i samme situasjon, som hun kan være sammen med. Det hadde vært mye bedre for henne.

Robert: Ja, selv om Norge er en såkalt velferdsstat, er det mange gamle som ikke har det så bra som de fortjener. Vi må være flinkere til å besøke henne. Vi kan undersøke i kommunen om hun kan få en ordning med hjemmehjelp én gang i uka til rengjøring, handling og personlig stell.

Yasamin: Vi kan foreslå dette for henne når vi besøker henne i dag. Men kjenner jeg henne rett, vil hun ikke ta imot hjelp fra kommunen. Kan vi ikke samtidig undersøke om kommunen har en omsorgsbolig med servicetilbud som hun kan flytte inn i? Der ville hun i hvert fall slippe å være så mye alene.

Robert: Ja, jeg er enig i at det ville vært en god løsning for henne. Hvis hun er enig, kan jeg ringe kommunen i morgen og spørre om de kan hjelpe oss med å finne en løsning.

Ensomhet

ensomhet.mp3

Ensomhet, sier du. Det
er greit med litt
ensomhet bare det ikke
blir for mye. Da åpner jeg døren
og roper ut i natten: kom inn
kom inn - her er ensomhet nok
for to! Ja for fire! Og
på riktig ille dager brøler
jeg: her er ensomhet nok
for et helt orkester!

Tekst "Ensomhet": Arild Nyquist
Foto og illustrasjon: Dreamstime