Enkel og dobbel konsonant brukes til å regulere lengden på vokallyden
- Etter kort vokal skriver vi vanligvis dobbel konsonant
Eks.: penn – hakke – flytte
- Etter lang vokal skriver vi vanligvis én konsonant.
Eks.: pen – sprek – spise
- Noen småord er unntak, f.eks. hun, han, hos, men, nok, skal, til, vil, den.
Her er vokalen kort, men har enkel konsonant etter seg.
- I slutten av et ord skriver vi bare én m selv om vokalen er kort.
Eks.: dum, slem, lam
- Legg merke til at ordpar med én eller to like konsonanter har ulik betydning.
Eks.: gul (farge) – gull (edelt metall)
Klikk på ordene og lytt til vokalen.
Oppgave
Orddiktat