19. Rettskriving – forenkling av dobbel konsonant

Vanligvis skriver vi ikke dobbel konsonant foran en annen konsonant.
Noen ganger må vi forenkle den doble konsonanten. Dette skjer som regel når vi bøyer verb, substantiv og adjektiv eller lager et nytt ord av samme stamme.

Når vi legger til en bøyningsform som begynner med en konsonant, forenkler vi som regel dobbel konsonant.

Eksempler:

Vi forenkler dobbel konsonant når vi lager nye ord der det kommer inn en ny konsonant like etter dobbeltkonsonanten:

å redde - en redning, å oppfatte - en oppfatning

Noen ganger beholder vi den doble konsonanten selv om vi føyer til en ending som begynner med en konsonant. Det kun når det kan oppstå misforståelser:

Oppgave

Skriv inn den rette formen av ordet som er uthevet i hver setning.

Han strevde med å skjønne lånebetingelsene, og til slutt han dem.

Det var vanskelig å bestemme seg, men etter noen dager de seg for å låne penger til bolig.

Det var vanskelig å begynne å spare penger, men da de hadde , gikk det bra.

De ønsket at renten skulle falle. Etter to måneder den ½ %.

De ønsket seg et vakkert hus, og de gikk og så på mange boliger.

De ønsket seg et gammelt hus, og derfor så de på mange hus.

De var klar over at de måtte tømme sparekontoen sin, og da de skulle betale lånet, de den helt.

De ønsket å vite hva låneutgiftene skulle bli. Etter en uke fikk de brev fra banken, og da de det.

De fikk låne en nøkkel til hvert hus de skulle se på. Det ble mange å holde orden på.

De undersøkte om kjelleren var tørr og i god stand. I kjelleren var det .

De ville finne eventuelle mangler ved huset. De ingen alvorlige mangler.

Listen over hus de skulle se på, var full. Det var av folk som så på husene.