Utdrag fra "Trofaste Knerten" av Anne-Cath. Vestly
Robert, Sofia og Jonas har kommet hjem fra håndballkampen. Det var litt kjedelig for Jonas å stå på sidelinjen og se på, så Robert vil bruke litt tid på han før de alle sammen går på kino. Han setter seg i godstolen og leser høyt for Jonas. Det er fra yndlingsbøkene hans om Knerten og Lillebror.
(...)
Det var tidlig, tidlig en mandag morgen. Landeveien lå nesten helt alene, bare av og til kom det en bil trillende bortover den. Det lå ikke så mange hus der heller, det var mest stabbesteiner og noen jorder og trær holdt landeveien med selskap.
Men der lå nå det grå huset til den gamle snekkeren i hvert fall. Han var visst ikke stått opp ennå, for det røk ikke fra pipa hans, men i det lille huset som lå et stykke bortenfor, var det visst noen oppe. Det kom en mann ut på trappa. Han satte seg like godt på det mellomste trappetrinnet og røkte pipe og så utover.
En stund etter kom det en liten gutt og satte seg ved siden av ham. Hva var det han hadde i hånden, da? Jo, det var en liten trerot som så akkurat ut som et lite menneske. Han hadde både armer og bein og hode, og den lille gutten holdt så godt omkring ham at det var ingen sak å skjønne at de to var gode venner.
Mannen kikket opp mot huset. Det var trehvitt og nesten helt nytt. – Nå får vi vel tenke på å male huset vårt, Lillebror, sa han. – Synes du det skulle være gult, hvitt eller rødt?
– Jeg synes nok helst det skulle være rødt, sa Lillebror. – Hva synes du, Knerten?
– Grønt som en furutopp, hvisket Knerten. Det sa han nok bare fordi han var litt av en fururot selv.
– Ja, ja, vi får se, sa far. – Jeg vet ikke om vi får råd riktig ennå.
– Det hjelper vel litt at mor og jeg jobber i butikken, sa Lillebror.
– Å ja, sa far. – Det hjelper masse. Det er så koselig å sitte her, Lillebror. Jeg liker meg aldri den dagen jeg skal reise hjemmefra.
– Jeg liker heller ikke den dagen, sa Lillebror. – Jeg skulle ønske du kunne være her bestandig, for det er så fint å sitte på trappa sammen med deg. (...)
Lillebror tok med seg Knerten helt ned til veien. Da bilen svingte og kjørte bortover, vinket han alt han kunne, og han holdt Knerten opp med den andre armen, så han også kunne vinke. De vinket så lenge de kunne se bilen.
– Nå er far reist, sa Lillebror.
– Tja, sa Knerten. – Det er godt du har meg, ellers ville du nok vært lei deg.
(...)
Anne-Cath. Vestlys bøker om Lillebror og Knerten er filmet, og filmene er meget populære blant norske barn. Her kan du se en liten smakebit fra en av filmene.
Tekst: "Trofaste Knerten" av Anne-Cath. Vestly. Gyldendal Norsk Forlag
Foto: Ingfrid Andersen, FBF
Video: Trailer fra en av filmene om Lillebror og Knerten
Innlogging til Norsk på jobben er via Fagbokforlagets eportal.
Log in via e-portal Log in using e-portal